top of page
  • Forfatterens bildeFontenehuset Gjøvik

FONTENEHUSMODELLEN I AKADEMIA PERSPEKTIV




FONTENEHUSMODELLEN I AKADEMIA PERSPEKTIV

Masterstudent Bodil Framnes har undersøkt fontenehusmodellen i sitt masterarbeid og lagt fram oppgaven for oss i Fontenehuset Gjøvik. Oppgaven heter «Fra medlemskap ved fontenehus til deltakelse i arbeidslivet.».

Modellen fontenehus gir og holder fokuset på medlemmers brukerstemme.  Det Bodil har sett på er at den psykiske helsa styrkes gjennom arbeid. Den kvalitative forskningen på dette feltet er mangelfull. Det vi vet er at det gir en effekt å være fontenehusmedlem. Hun stiller spørsmålet; «Hvordan er det å være på fontenehuset?». Svaret belyser at det er flere i overgangen Fontenehus til jobb og enn til studier noen steder. Hun ville undersøke en bit av det og stiller spørsmål om hvorfor det er en signifikant forskjell innad mellom disse.

 

NAVIGASJON FAG OG TEKNIKK?

Erfaringer fra dette er tatt med og hun spør hva som er av betydning på fontenehuset.  Hun fant at bindingen arbeid og psykisk helse gir egenverd og identitet - noe som igjen gir personlig vekst. Å bygge seg opp gjennom arbeid er en helseprosess. (De aller fleste verdsetter å være i arbeid for dette hindrer utenforskap. I Norge uttrykker 70% ønske om jobb).

 

FOLKEHELSEPERSPEKTIV ; ARBEIDSPSYKOLOGI TILSIER SAMMENHENG MELLOM TRIVSEL OG SYKEFRAVÆR.

Å prediktere egenverd gjentatte ganger og egen mestringstro henger sammen. Oppgaven hennes viser samtidighet i disse to. For oss er det viktig også å merke seg overgangsbegrepet. Det er vesentlig for oss alle å skape sammenheng. Hva er viktig i overgangen?(!)

 

BYGGE HELSE PÅ GRUNN AV EMPOWERMENT

På høgskolen i Lillehammer snakker de om MYNDIGGJØRINGSMODELLEN. Den holder fokus rundt innflytelse – handlingsrom – tilhørighet – kompetanse – givende – meningsfullt. Dette gir styrking har det vist seg. I overgangen er disse nært beslektede tema.

Den undersøkte gruppa kom over i et ordinært arbeidsliv. Dette dreide seg om handling og dette ble undersøkt kvalitativt ved å finne karakteristiske trekk i den undersøkte gruppa. Myndiggjøringsmodellen ble brukt. (s.d.)



Det ble arbeidet med en fokusgruppe der det ble foretatt en samtale rundt struktur. Det var en fri samtale rundt 2 spørsmål. Resultatet ble 60 sider transkribert materiale. Dette var et strategisk utvalg.  (STATISTISK.)  Gjennomsnittsalderen var 43 år. De hadde vært ansatt ca. 3 måneder. Det var 8 menn og 2 kvinner. Dette er utgangspunkt for en grundig analyse.

Vanlig tilnærming er FENOMENOGRAFI. (En tilnærming som ble brukt hyppig på 1970 tallet). De rene data ble brukt som de stod. Det var en del variasjon i oppfatning av materialet. Bredde blant arbeiderne. Men kriteriet var 3 måneders ansettelse var utgangspunkt for perspektiver. I FENOMENOGRAFI OG RELEVANS ER DET EN DEL DISTANSE. Dette trengte kandidaten Framnes en del veiledning på da dette er et vanskelig tema. Bodil Framnes sitt arbeid var også et nybrottsarbeid.

 

OPPSUMMERING

Fellestrekket er den personlige prosessen som oppstår gjennom arbeid. Modellen avslørte at de aller fleste understreket viktigheten av å ta avgjørelser selv. Seks ønsket motivasjon og vektla dette. De aller fleste fikk framtidstro og følelsen av egenverd ble styrket.  Arbeid gir økt følelse av egen betydning i en større sammenheng. Det de hadde felles forståelse for var at det var en viktig personlig prosess å delta i arbeidslivet.

Det som er viktig for fontenehus-medlemmer er varigheten på medlemskapet, at det er uten tidsbegrensning.

 

SKREDDERSØM I FONTENEHUSMODELLEN

Det er flere prosjekter gående samtidig i et Fontenehus og for medlemmene er det ment å være flat struktur. Det er viktig at det er arbeids- og studiemuligheter på alle trinn - enkle som litt mer avanserte.

De ansatte har kun bunnlinjeansvar. Det kan ikke understrekes nok viktigheten av frivillighet og egne ressurser. Alle skal være like, men med aksept for den store breddevariasjonen medlemmene imellom. Dette innebærer at huset rommer et stort spenn  i oppfatninger. Utgangspunkt for både medlemmer og stab viste seg å være en STOLTHET.  Troen på om man kunne klare seg ute i arbeidslivet varierte fra det. Oppfølgingen etterpå viste seg å være viktig.

Også erfaringer fra andre hus som deles er systematisk viktig. Det som eventuelt var svakere i denne masteroppgaven og derfor kan ha betydning for analysen er balanse på kjønn. Det samme er mangel på informasjon fra andre informanter.

 

HVA ER ARBEID?

Framnes mener det er en egen drivkraft i mennesket og særskilt med støtte. Dette gir erfaringen opplevd mestring og myndiggjøring.

(Masteravhandlingen til Bodil Framnes, som er godkjent av NTNU).


Skrevet av Wenche Gullberg

 

 

38 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comentarios


bottom of page