Her trengs en grepa tolk!

Vi mennesker er i utvikling gjennom livet. Vi har kommunikasjon med mor fra fosterstadiet der i morens liv. "Mamma" er det ordet som vi har mest til felles over hele verden fra barnet begynner å snakke tydelig med ett morfem. Dette er nemlig ikke tilfeldig. "M" er den smaleste stemte lyden mens "A" er motsatsen helt åpen og med fri ren pust ut. Morfem eksempel: "l" og "e" sammen utgjør et morfem (et rotord) sammen.. "le" er morfem av lydene "l" og "e".

I strevet etter å uttrykke seg er disse to motpolene de naturligste lydene å mestre og å bable initialt – og derav vår oppfatning. Bare mamma er mamma – lett gjenkjennelig - og fra gurgling til mestring: barnets første ord - fra nord til sør på planeten Tellus og fra øst til vest.

Det er imidlertid felles for alle mennesker å nyte godt av kommunikasjon og språk. Det hører med til mestring og kunnskap som muliggjør handling og mestring. Det å utveksle tanker og ideer, å formidle til andre er vel det som skiller menneskene mest fra dyr. Folk er utrolig flinke med ord, i samtale og med det skriftlige. Språket kan brukes til å påvirke, ja, endog manipulere andre og derigjennom lærer vi jo manipulasjon ganske godt vi mennesker, og spesielt med tanke på hvor skravlete enkelte er 😊.

Men også i læring og i egenstimulanse.

Språk er også en kunst. Talekunst eller skrivekunst kan lokke fram et helt følelsesregister. Noen blir beveget av eget uttrykk og språk og lett av andres. Pust er nødvendig for å ha en stemme for de som har ordet i sin makt, mens handikappede mennesker kan uttrykke seg godt med hjelpemidler. Uttrykket er din egen personlige kanal ut til verden og lyrikeren Øyvind Berg sier i sitt dikt at «Barn er et hardt språk»! Noen er varmere, mer lyttende i sin ordveksling. Kansellispråk er veldig utilgjengelig og tungt som et apropos. Det var lensmann, de geistlige samtlige var menn som eide kansellispråket og brukte det som et maktmiddel. Blant andre mot samene som kalte det norrøne (vårt første) alfabetet futharken. Futhark er et norrønt uttrykk. Futen kommer og harker ut sin glose mot samer og andre for fornorskning kanskje allerede i norrøn tid. Det er viktig å huske at urbefolkningen i nord har sitt eget språk.

For skriftspråk er frigjørende for den som eier språket har også makt. Man bør være nøye med sine uttalelser for ikke å støte bort eller såre andre. Språkbruk er en kilde til berikelse og kunnskap om så mye. Har du språkferdigheter er du også ryddig i hodet (Hva hodet er fullt av løper munnen over med.). Skriftspråket står i en særstilling. En kan lure på hvor menneskeheten ville vært uten skriftspråk. Samfunnsutvikling, men også konservering av grupper eller en slik ting som å holde seg til et tema og holde vettet intakt og samlet er en del av den språklige ferdighet. Dette gjelder også skriftspråket. Den største utfordringen hva angår skriftspråk på det individuelle er spørsmålet hvem ville vi altså vært uten skriftspråk? Det er læring gjennom ferdigheter med verbalt uttrykk. Lærdommen er å forklare seg og å dele tanker og følelser.

Håndskriften viser hvem du er. Å holde i blyant er for mange et must for å uttrykke seg i bilde og i tekst.

Kreativitet er nødvendig for å kunne uttrykke seg kunstnerisk i lyrikk, prosa og poesi. Språk er nødvendig, og det kan være moro å lære om språket av lingvister og språkvitere. Likeledes lese stykker eller formulere setninger, delta i ordvekslinger og høre lydbok. Det betyr mye for meg og de fleste å kunne kommunisere i hverdagen. Språket binder mennesker sammen over landegrenser og imellom trange dalfører her til lands. På grunn av den norske topografien er det spesielt mange talemål i form av dialekter her til lands. Fjell skiller språk, mens vann medfører likhet innenfor målførene … slik var det tidligere i hvert fall. Jeg begynner å bli såpass gammel at jeg merker godt et generasjonsskille også. For meg er det klin umulig å forstå ungdommens språk. De bruker fraser jeg finner fremmede og i det hele tatt går det altfor fort. Her trengs en grepa tolk...! 😊

- Wenche Gullberg