FOLKS HANG TIL PYNTING OG REDEBYGGING - VÅR TIDS EKSHIBISJONISME

Tekst av: Wenche Gullberg

Er det sant da; at det tjuende århundres enorme jåleri er verre enn alle tidligere tiders harem, toga, pudderparykker og mer. Det er i alle fall et betimelig spørsmål å reise i det som er en demokratiets høyborg med like regler, normer og tilbud til alle? Er det i like fulle monn en begrensning for folk flest dette at det finnes frihet til dekadanse som et valg du verger deg mot, der det lyser og tvinger seg på deg fra influensere og fra unge som finner at de er så utrolig interessante og gudsbenådede at de bretter ut alt om akkurat sin smak og sitt dagligliv. For innsatsen får de gratisprodukter og eventyrlige lønninger og spankulerer blant sosieteten.

Premierefester og champagne er en del av det hele, dessuten kosmetisk kirurgi og botoxfillere på en rekke steder på kroppen. Stammer dette fenomenet fra viktoriatidens hoff eller er det i virkeligheten en nyhet at mennesker benytter enhver anledning til å komme i medienes søkelys. Det skulle jeg likt og visst.

Foto: Ludvig XIV - Solkongens Versailles

Det eksponeres alt i våre dager. Kanskje er det medaljens bakside dette at alt skal være så bra. Det handler lite om hverdagen til sliterne, eller hvor fra kommer det at alle kjemper seg ut av situasjoner mens de virkelig vonde tilstander er borte. Det er ingen snakkis eller populær nyhet at vi ikke har råd til behandling av en nervesyk trettenåring fordi behandlingen er for dyr for Norge. Eller at psykiatrien stadig bygges ned, i en verden full av løgn om å ruste den opp. Kommer det utsagn må det ikke være negativt; det er hovedinntrykket en sitter igjen med.

Det var ingen toaletter i Versailles-slottet. I Solkongens slott ble avføringen tråkket ned under teppene. Hoffet bestod for en stor del borgerskapet og adelen i den europeiske eliten som i lang tid forberedte seg på å debutere i selskapslivet, fråtse i mat og gjøre kurtise. Det var under duellenes tid. Hasardspill tynget borgerskapet hardt. Med den franske revolusjon kom borgerskapets seier over adelen og de som hadde fått tilgang til adelskapets lekeplass. Det kunne være rike framstående kjøpmenn. Adelen bestod etter revolusjonen, men det var borgerskapets som vant.

Klasseskillene er ikke så store i dagens Europa og med tanke på Norge er det flere enn for femten år siden som var eksempelvis millionær. De fattige befinner seg i en annen klasse, men selv unge uten midler kan ta opp kreditt for å forandre på utseende.