Her blir du ikke undervurdert eller sykeliggjort

Jeg ble kjent med Fontenehuset Gjøvik gjennom Google. I 2019 skulle jeg flytte tilbake til Gjøvik etter å ha blitt ung ufør, og jeg kjente at jeg trengte å fylle dagene med noe.

Jeg ringte Fontenehuset og kom på omvisning. Jeg husker at jeg tenkte: «Dette må være for godt til å være sant.»

Men det var det ikke.

Tilbudet var – og er – så unikt sammenlignet med mye annet jeg hadde møtt.

Det første jeg la merke til, var at jeg ble spurt om meningene mine. Hvordan mente jeg at ting burde være? Hva tenkte jeg? - Og jeg ble faktisk hørt!

Her blir du ikke undervurdert eller sykeliggjort.

Mange steder får du hjelp i beste hensikt. Men hvis du blir hjulpet og skjermet for mye, kan du etter hvert begynne å tro at du ikke klarer ting selv. Jeg liker uttrykket «learned helplessness» – at man lærer seg at ting er håpløse, at man ikke får til og at man trenger hjelp.

På Fontenehuset er det helt motsatt.

Her ser de ansatte etter ressursene dine. De har tro på deg, samtidig som de følger deg hele veien. Det blir stilt forventninger til deg, men ikke urealistiske forventninger. Du blir trodd på.

For meg ga det en følelse av tilfredsstillelse og vekst. Jeg oppdaget at jeg betydde noe. At jeg kunne bidra. At jeg hadde ressurser.

Fontenehuset er kanskje det nærmeste du kommer en ordinær arbeidsplass, uten at det blir like overveldende.

Da jeg først kom på omvisning, var jeg absolutt ikke klar for arbeidslivet. Jeg var 27 år og hadde blitt ung ufør. Samtidig hadde jeg et sterkt ønske om at livet mitt ikke skulle stoppe der.

Det gikk faktisk seks måneder fra første omvisning til jeg kom tilbake på mitt andre besøk. Da var jeg klar. Jeg hadde jobbet meg gjennom noen ting og var klar for å begynne på neste kapittel.

På Fontenehuset fikk jeg øve meg på å strekke meg. Jeg kunne prøve, feile, prøve igjen og gradvis finne tilbake til ressursene mine. Det er forventninger her, men det er ikke press.

Jeg fikk blant annet muligheten til å holde foredrag og snakke foran andre. De ansatte så at dette var noe jeg hadde gode forutsetninger for. Etter hvert ble jeg på mange måter et levende bevis på at modellen fungerer.

I dag står jeg i jobb. Jeg er ferdig utdannet med en fagskolegrad innen rus og psykisk helse, og nå holder jeg på å ta fagbrev.

Men Fontenehuset har gitt meg mer enn arbeid og utdanning.

Det er også en sosial arena. Et sted hvor jeg har møtt mennesker, fått kunnskap om ting jeg ikke visste noe om og fått utvidet horisonten min. Fontenehuset åpnet på mange måter verden for meg igjen.

Og jeg er fortsatt medlem.

Hvorfor?

Fordi det er så godt å vite at Fontenehuset er der.

Om jeg bare trenger en boost, vet jeg hvor jeg kan gå. Og hvis noe skulle bli vanskelig igjen, vet jeg at jeg har tryggheten her.

For meg handler Fontenehuset om å bli sett for den jeg er – og for det jeg kan bli.

Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fant veien hit.

Og kanskje er det nettopp det jeg ønsker at andre skal vite:

Du trenger ikke være klar for arbeidslivet når du kommer til Fontenehuset. Du trenger bare å være klar for å begynne.