Salutogenese i Fontenehuset Gjøvik
Wenche Oliv Gullberg
Det er lenge siden 01.02.18, da Fontenehuset i Gjøvik åpnet dørene i Kløverhotellet for første gang. La meg få presentere meg; Jeg heter Wenche Oliv Gullberg. Jeg har vært fontenehusmedlem siden start og har sett opp- og nedturer blant medlemmer og andre i et stort psykiatrinettverk siden 1990. Det har skjedd en del nytt i psykiatrien og mange relasjoner har vært på denne skjebnetunge reisen ettersom åra har gått. Jeg er nærmere 59 år gammel. Men altså Fontenehus. Standarder. Akkreditering. Den historien er ganske kjent. Nå vil jeg fortelle om motsatsen til den patogene forklaringsmodellen en snakker om og Fontenehusenes hemmelige og mirakuløse ingrediens for bedring av psykisk helse gjennom «salutogenese», som mange opplever som en lykkepille og hestekur mot psykisk uhelse.
SALUTOGENESE er motsatsen til en mer patogen forståelse av helse. Hvis patogen forklaringsmodell er medisiner, sykehusinnleggelser på akuttpsykiatrisk, stadige legebesøk med fokus på kroppen som hovedpunkt; er salutogenese bedring gjennom aktivitet sammen med andre, mestring av arbeidsoppgaver (den arbeidsrettede dagen i Fontenehusene) fellesskap, egen vekst og mye, mye mer. Jeg skal i følgende forklare mer om dette.
Den kanskje aller viktigste innflytelsen innen salutogenese ble gitt av Aaron Antonovsky (1923-1994). Hans SOC (Sense of coherence), empowerment og kultur. Spesialsykepleier og master Bodil Framnes bygger store deler av sin master på forskningen og forklaringsmodellen hans samt egne kvalitative egne undersøkelser av dette ved statistiske intervjuer av Fontenehusene. Hovedpoenget hennes i sammendrag og konklusjon, er at Fontenehusets SOC virker positivt på flere områder som denne bloggen tar opp, men at den ikke erstatter medisiner der det er nødvendig. Et viktig poeng i samme master er den såkalte «Myndiggjøringsmodellen» (2019) av Stein Amundsen.
Å bli myndiggjort kan forklares gjennom den rollen medlemmene har i Fontenehuset generelt som å lære å se egen kompetanse og utvikle denne. Det daglige arbeidet gir mening og idet dette blir synlig for det enkelte medlem, opplever medlemmene myndiggjøring og styrke til innflytelse på egen situasjon som gir tilhørighet og eierskap til fontenehuset. Sammenhengen gir vennskap og gir muligheten til å lære at egen person har innflytelse på helheten. I det, å være i en sammenheng. Prosessen utvikler seg ikke likt for alle, i samtidighet, men de aller fleste av kollegene blir glad for stedet og hva vi har sammen. Daglig skaper dette velferdsgoder, som for noen kan handle om å få spist varm mat. Mens for andre igjen er det studier og å våge å se fram og ut som er utviklingstrinnet der og da. Dette handler om å være og å komme seg ut av lede for mange, da psykisk sykdom gir store nedsettelser av funksjonsevne sosialt, egenverd, følelsesliv ellers, og selvfølgelig fysisk forbedring i forhold til i helsen generelt. Det er som natt og dag hva en kan mestre fysisk når hjernen er så syk at det som er livet selv stopper opp. Da skjer det en lammelse, som er så alvorlig at man til og med kan rammes av en spesiell type blindhet. Livet fordrer mer av de som er friske og mestrer mye. Etter psykisk sykdom er det ofte å begynne på «scratch». Det handler også om å reagere raskt når nervøs sykdom begynner å gjøre seg gjeldende. Og de fleste opplever at den plattformen Salutogenesen er i Fontenehuset, gir en enorm støtte og forståelse for mennesker som vet hva det vil si å slite.
Men også medarbeiderne opplever samme utvikling. Det er en helt/antihelt sosialisering i forhold til en arbeidshverdag ellers. Vanligvis er det mer fokus på effektivitetsmål, inntjening, ledelse versus ansatte, lønn stress og regelverk ute, hvor det har vært og er MER spissing av lederlønninger, formalia, bedriftsstruktur med mer. Den utviklingen vi ser i Fontenehusene er at alle kan få prøve seg på noe nytt sammen med medarbeidere som lærer underveis; AV HVERANDRE! (Som på en vanlig jobbsiuasjon.) Men; I TILLEGG SKJER LÆRINGSPROSESSEN SOM MENNESKE! Med alle rettigheter og felles plikter har Fontenehuset som spesiale at en bygger seg opp som menneske, medmenneske og lærer toleranse, verdsetting av selvet og derigjennom andre på en ny og ukjent måte; GJENNOM PROSESS FRA ANTIHELT TIL HELT, samt at felles opplæring i Fontenehusarbeidet og dets «Standarder» (Internasjonale statutter; felles for samtlige hus; regelverk for et verdensomspennende nettverk i særklasse fordi det gjenkjenner det gode i alle mennesker, slik vi alle egentlig er.) Altså et lavterskeltilbud med tanke på bedring av psykisk helse laget av psykiatriske pasienter i 1948 i New York, i dag videreutviklet og med utbredelse over store deler av verden.
Tekst av Wenche Oliv Gullberg